Pågående forskningsprosjekter

Pågående doktorgradsprosjekter:

Adamska, Katarzyna, Handelshøyskolen BI. Ledere og medarbeidere - hva påvirker arbeidsprestasjoner?

Doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI: Stipendiat Katarzyna Adamska

«Ledere og medarbeidere – hva påvirker arbeidsprestasjoner?»

Bakgrunn og målsetting

Formålet med dette forskningsprosjektet er å studere ansattes holdninger til læring og synspunkter på endring. Fra tidligere forskning i skoleverket er vist at visse holdninger gjør at elevene responderer med bedre strategier etter å ha feilet og er mer villige til å engasjere seg i vanskeligere oppgaver som krever mye innsats. Andre studier har vist lignende effekter av disse holdninger hos ledere og deres ansatte. Hovedformålet med denne studien er å teste om disse holdningene er stabile. Fordelen med å delta er at vi skal kunne vurdere hvilke holdninger de ansatte har i dag på den deltakende arbeidsplassen.  Har de fleste ansatte optimale eller mindre optimale holdninger? Denne kunnskapen vil gjøre det mulig å teste om disse holdningene kan forandre seg. I dette prosjektet vil det forskes på ledere og ansatte i offentlig og private barnehager – totalt 300 medarbeidere.

Gjennomføring

Fase 1 Kartlegging 1

Alle medarbeidere og ledere gjennomfører digital egenkartlegging som måleinstrument

Fase 2 Intervensjon

90 minutter workshop for alle ledere med presentasjoner; videoer, øvelsesark, refleksjon.

Fase 3

  1. a) Kartlegging 2

Alle medarbeidere og ledere gjennomfører digital egenkartlegging umiddelbart etter gjennomført intervensjon

  1. Kartlegging 3

Alle medarbeidere og ledere gjennomfører digital egenkartlegging 2 mndr etter gjennomført intervensjon

Frivillig deltakelse

Det er frivillig å delta i studien, og deltakerne kan når som helst trekke seg uten å oppgi noen grunn. Dersom en deltager trekker seg, vil alle opplysninger om ham/henne bli slettet.

Hva skjer med dataene?

Dataene blir behandlet konfidensielt og avidentifisert. Kun Katarzyna Adamska og Bård Kuvaas fra Handelshøyskolen BI og forskningsansvarlig fra Friskgården vil ha tilgang til dataene, og de vil bli brukt utelukkende til forskningsformål.

Pågående mastergradsprosjekter:

Rabben, Paul Ove, HiOA. Hvilke psykososiale faktorer bidrar til at personer holder seg i arbeid (opprettholder arbeidsstilling) i et arbeidsliv i hurtig endring

Masterprosjekt

Paul Ove Rabben

Høgskolen i Oslo og Akershus

Regjeringen har som et mål at alle skal kunne delta i samfunnet, og hvor personer med nedsatt funksjonsevne er en resurs for samfunnet. Deltagelse i størst mulig grad i arbeidsliv og samfunnsliv er noe av det regjeringen har som mål (Kaldheim, 2016).

Arbeidsliv i hurtig endring/ kompleksitet:

Samfunnet har de siste tiårene utviklet seg stort innen områder som teknologi, utdannelse, forskning og datakunnskaper for å nevne noen. Utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsverktøy har bidratt til en økning i relasjoner i samfunnet og i arbeidslivet. Som følge av utviklingen er organisasjonsstrukturer, kultur og relasjoner i stadig endring. For at organisasjoner og individer skal holde følge med endringene stilles det krav til å holde seg oppdatert på utviklingen (NOU 2012: 6).

Ved endringer i arbeidslivet vil mennesker oppleve forandringer i arbeidssituasjonen. Endringene i arbeidslivet og arbeidsorganisering vil kunne påvirke arbeidsinkludering. For personer med nedsatt arbeidsevne kan krav til produktivitet være en utfordring for å skaffe seg arbeid eller holde seg i arbeid (NOU 2012: 6). I følge OCED befinner Norge seg på toppen i produktivitet per arbeidstime blant OCED landene. Et høyt produktivitetskrav kan oppleves ulikt for arbeidstakere, for noen kan det oppleves positivt, mens for andre kan det fremme stress, og risiko for helseproblemer.

Organisasjoner er ofte preget av omstillingskrav for å hevde seg nasjonalt og internasjonalt. Omstilling kan gi ulike virkninger, som større grad av fleksibelt samt økt innflytelse over arbeidsoppgaver, men også virkninger som økt usikkerhet, dårligere arbeidsvilkår og helseproblemer (NOU 2012: 6).

Kompleksiteten i samfunnet og arbeidslivet øker, og for individer og organisasjoner vil det være viktig å vite hvordan en kan påvirke omgivelsene. Bakgrunnen for å vite dette er at mennesker kjennetegnes av å være avhengig av forutsigbarhet og kontroll, noe som er en økende utfordring i et komplekst arbeidsliv.

Arbeidsinkludering:

Tidligere var det gjerne en oppfattelse at fysisk eller psykisk helse var en forutsetning for å deltagelse i arbeidslivet. Dette synet kan endret seg ved at en ser på at deltagelse i arbeidslivet skaper helse (Inkluderingskompetanse, 2017).

Arbeidsinkludering innebærer å muliggjøre deltagelse i det ordinære arbeidslivet for personer med helsebelastninger, funksjonsnedsettelse, sosiale utfordringer samt andre målgrupper. Deltagelse i arbeidslivet skal være mulig ved å få benyttet sine evner og interesser, selv om en ikke har full arbeidskapasitet (Inkluderingskompetanse, 2017).

Problemstilling:

Det ønskes å identifisere psykososiale faktorer som fremmer arbeidsinkludering i et arbeidsliv i hurtig endring. For å konkretisere hva som menes med arbeidsinkludering har jeg kommet frem til foreløpige problemstilling:

Hvilke psykososiale faktorer bidrar til at personer holde seg i arbeid (opprettholde arbeidsstilling) i et arbeidsliv i hurtig endring?

Det ønskes å sammenligne to utvalg som er tilgjengelig i friskgårdens databank. Gruppe 1 er personer som er sykemeldt, og returnerer til arbeid etter ferdig behandling. Gruppe 2 er personer som er frisk og står i arbeid. Dette ser jeg på som interessant da jeg kan få sammenlignet to grupper som er i ulike arbeidssituasjoner. Dermed kan en få et klarere indikasjon på likheter og ulikheter i faktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet som kan fremme opprettholdelse av arbeidsstilling/tilknytning.

Teori:

Kompleksitetsteori:

Kompleksitetsteori er basert på ulike vitenskapelige tilnærminger som naturvitenskapene fysikk, kjemi, og biologi og samfunnsvitenskap som blant annet psykologi, sosiologi, økonomi og antropologi.

En organisasjons kompleksitet må matche omgivelsene, for å ha variasjon som igjen fører til seleksjon. De enkelte delene i systemet blir i kompleksitetsteorien studert, samt hvordan de forsaker systemets kollektive” emergente” egenskaper, samt hvordan selve systemet samhandler med omgivelsene (Bar-Yam, 1997).

Kompleksitet påvirker/endrer atferden og stiller nye krav for mestring for individene. Ved at arbeidslivet er i hurtig endring gjennom teknologi og komplekse relasjoner stilles det høyere krav for aktører (individer) i systemet. Dette påvirker interaksjonen, mestringen og tilegnelse av komplekse ferdigheter (Sandaker, 2003).

De hurtige endringer i arbeidslivet har ført til større variasjon og større kompleksitet. Mennesker som individer er avhengig av forutsetning og opplevelse av kontroll, og i et mer komplekst arbeidsliv vil dette være en økende utfordring. For å oppnå dette vil det være hensiktsmessig å vite hvordan en kan påvirke omgivelse rundt seg.

Da det i oppgaven ønskes å finne faktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet vil modellen JD-R-modellen bli brukt, da den kan øke forståelse for samspillet mellom faktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet og arbeidsinkludering.

Metode:

Denne oppgaven vil være av kvantitativ art, og hvor hensikten med studien er å finne årsakssammenhenger i faktorene til psykososialt arbeidsmiljø som kan bidra til arbeidsinkludering innen to utvalgsgrupper fra Friskgårdens databank. Det ønskes å benytte korrelasjonsanalyse for å finne signifikante korrelasjoner mellom variablene i spørreundersøkelsene til Friskgården.

Kilder:

Bar-Yam, Y. (1997). Dynamics of complex systems. Reading, Mass: Addison-Wesley.

Inkluderingskompetanse. (2017). Hva er arbeidsinkludering.  Retrieved from https://www.inkluderingskompetanse.no/fagomrader/hva-er-arbeidsinkludering/

Kaldheim, O. (2016). På lik linje : Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming : utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 3. oktober 2014 : avgitt til Barne- og likestillingsdepartementet 3. oktober 2016 (Vol. NOU 2016:17). Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning.

NOU 2012: 6. Arbeidsrettede tiltak.  Retrieved from https://www.regjeringen.no/contentassets/f2ce6d22c3914e7b89d15db41285cf85/no/pdfs/nou201220120006000dddpdfs.pdf.

Sandaker, I. (2003). Et seleksjonsperspektiv på atferdsendring og læring i systemer (pp. 417-434). Oslo: Gyldendal akademisk, 2003.

Rokne, Marita, NTNU. En studie i sammenhengen mellom resiliens, arbeidsmiljøfaktorer og helse.

En studie om sammenhengen mellom resiliens, arbeidsmiljøfaktorer og helse.

Master i Helsevitenskap

Institutt for Samfunnsmedisin og Sykepleie

Marita Rokne

Bakgrunn:

I løpet av de siste 30 årene har det i Norge vært en økning i sykefraværet (Knudtsen et. al. 2013) og sykefraværet i Norge ligger generelt høyere enn i andre OECD land (Ose, 2010). Langtidsfraværet er en belastning både for individet, arbeidsplassen, men også for samfunnet og samfunnsøkonomien. Årsaken til sykefravær er mange og komplekse og tiltak for å fremme tilbakeføring til arbeidslivet er en krevende oppgave (Svensson et. al. 2010). Helsefremmende arbeidsplasser har derfor fått et stadig større fokus i et folkehelseperspektiv og forskning. Arbeidslivet er i dag preget av høye krav og raske omstillinger (OECD, 2012; Forskningsrådet 2012) og det er derfor nødvendig å rette fokuset mot arbeidsmiljøfaktorer og personlige faktorer som kan bidra til å redusere sykefraværet, samt bedre helseutfallet hos ansatte.  Feltet har derfor behov for mer kunnskap om faktorer som påvirker psykiske og sosiale ressurser og kapasitet hos den ansatte (Svensson et al. 2010). Et sentralt område i forskningen vil derfor være å undersøke hvordan personer som mottar tjenester i forhold til rehabilitering klarer å håndtere stressende påkjenninger i livet. Dette vil kreve et fokus på individets resiliens, med tanke på både personlige ressurser, men også interaksjoner og forhold til viktige andre, både i jobbsammenheng og utenfor jobben (Hjemdal et al. 2015).Resiliens er sentralt innenfor helsefremming og resiliensfaktorer kan derfor bidra til å øke forståelsen av hva som kan beskytte og fremme ulike helseutfall for mennesker i sårbare livssituasjoner (Friborg et al. 2009; Friborg 2010). Motivasjonsprosessen i Job-Demand-Resources (JD-R) modellen går ut fra at ulike jobbressurser har positiv effekt på ansattes helse (Airila et al. 2014), og vil danne grunnlaget for arbeidsmiljøfaktorene i studien.

Formål og problemstilling:

Med utgangspunkt i positiv psykologi og Conservation of Resources (COR) teori ønsker studien å ha en helsefremmende tilnærming til hvilke ressurser som bidrar til positive helseutfall hos ansatte som er i en rehabiliteringssituasjon.  Formålet med denne tverssnittstudien blir derfor å undersøke relasjonene mellom resiliens, arbeidsmiljøfaktorer og helseutfall blant ansatte som har en tilknytning til en rehabiliteringsfase ved Friskgården. Studien vil ta sikte på å undersøke om det er forskjeller i resiliens, arbeidsmiljøfaktorer og helse blant ansatte som står i full jobb, kontra de som er sykemeldte. Foreløpig problemstilling i oppgaven er som følgende:

«Betydningen av resiliens, arbeidsmiljøfaktorer på helseutfall blant ansatte i en rehabiliteringsfase»

Metode:

Studien vil benytte en kvantitativ metode med tverrsnittdesign. Datamaterialet som brukes er samlet inn gjennom Friskgården sitt spørreskjema. Utvalget består av deltakere ved Friskgården som er i en rehabiliteringsfase med en definert arbeidstilknytning. Statistiske analyser som blant annet korrelasjon og regresjon vil bli benyttet.

Litteraturliste

Arilia, A. et al. (2014) Are job and personal resources associated with work ability 10 years later? The mediating role of work engagement.  Work & Stress, 2014, 28 (1) pp 87–105 [Online] http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/02678373.2013.872208 30.10.17

Friborg, O. (2010) Resiliens [Online] http://uit-psyk.net/art10/Resiliens.pdf 04.10.17

Friborg, O. et al. (2009) Empirical support for Resilience as More than Counterpart and Absences of Vulnerabilitet and Symptoms of Mental Disorder.  Journal of individual Differences, 3, pp 138-151 [Online]  http://econtent.hogrefe.com/doi/abs/10.1027/1614-0001.30.3.138  31.08.17

Forskningsrådet (2012) Arbeidslivsforskning. [Online] https://www.forskningsradet.no/csstorage/vedlegg/arbeidsliv.pdf 29.09.17

Hjemdal, O. (2007) Measuring Protective Factors: The Development of Two Resilience Scales in Norway.Child Adolesc Psychiatric Clin N Am,16, pp 303-321. [Online] http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1056499306001210 38.07.17

Hjemdal. ,O. et al. (2015) The cross-cultural validity of the Resilience Scale for Adults: a comparison between Norway and Brazil. BMC Psycology,3, pp 1-9 [Online] https://bmcpsychology.biomedcentral.com/articles/10.1186/s40359-015-0076-1 05.10.17

Knudsen, A. K. (2013) Common mental disorders and long-term sickness absence in a general working population. The Hordaland Health Study. Acta Psychiatr Scand ,127, pp 287–297 [Online] http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1600-0447.2012.01902.x/abstract 03.11.17

NOU. 2010:13. Arbeid for helse. [Online]  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2010-13/id628069/ 05.11.17

Ose. O.S (2010) Kunnskap om sykefravær: Nye Norske bidrag. Sintefrapport. https://www.sintef.no/globalassets/upload/konsern/media/sykerapport.pdf 04.11.17

OECD (2012) Sick on the Job? Myths and Realities about Mental Health and Work. [Online] http://www.oecd.org/els/mental-health-and-work-9789264124523-en.htm 29.09.17

Svensson et al. (2010) Sickness absence, social relations and self-esteem. A qualitative study of theimportance of relationships with family, workmates, and friends among personsinitially long-term sickness absent due to back diagnoses. Work 37, pp. 187–197 [Online] http://web.a.ebscohost.com/ehost/pdfviewer/pdfviewer?vid=1&sid=b6a97b85-820e-485c-9074-080d0ffad245%40sessionmgr4008 04.11.17

Løe, Ida-Camilla, NTNU. En studie om sammenhengen mellom Sense of Coherence, arbeidsmiljøfaktorer og helseutfall

En studie om sammenhengen mellom Sense of Coherence, arbeidsmiljøfaktorer og helseutfall

NTNU, Institutt for Samfunnsmedisin og Sykepleie

Master i Helsevitenskap

Ida-Camilla Løe

Bakgrunn

Helsefremming generelt og helsefremmende arbeidsplasser har de siste tiårene fått et økt fokus både politisk og innen forskning. Norsk arbeidsliv kjennetegnes i dag av høye krav og raske omstillinger (OECD 2012; Forskningsrådet 2012). Selv om forskning viser at det generelt er en positiv utvikling innenfor psykososiale faktorer ved arbeidsmiljøet i Norge har vi sammenlignet med andre OECD land et høyt sykefravær (Tynes et.al 2008; Forskningsrådet 2012).) Både for samfunnet, arbeidsgivere og arbeidstakere er det viktig å ha fokus på faktorer som bidrar til å redusere sykefraværet og bidrar til økt helse og sammenhengen mellom dem (Tynes et.al. 2008).

Med utgangspunkt i positiv psykologi ønsker studien og ha en salutogen tilnærming med fokus på arbeidsmiljø faktorer som bidrar til å skape god helse hos ansatte som er i en rehabiliteringsfase.

Begrepet Sense of Cohernece er sentralt innenfor den salutogene modell og er relevant i et helsefremmende perspektiv. Sense of Coherence er en ressurs som hjelper mennesker å mestre stress på en helsefremmende måte (Eriksson & Lindström, 2006). Motivasjonsprosessen i den veletablerte Job Demand – Resources (JD-R) modellen går ut fra at ulike jobbressurser har positiv effekt på ansattes helse (Airila et al., 2014), og vil danne grunnlaget for arbeidsmiljøfaktorene i studien.

Forskning tyder på at det er en sammenheng mellom Sense of Coherence, arbeidsmiljøfaktorer og helseutfall (Kinman 2008; Albertsen et.al. 2001; Hansen-Falkdal et.al. 2006). Det er ønskelig med mer forskning på de positive forholdene ved arbeidsplasser, hva som skaper dem og hvordan de har sammenheng med helseutfall (Nilsson et.al. 2012; Eriksson & Lindström 2006). Dette er viktig for at bedriftene skal kunne arbeide helsefremmende og vite hvilke ressurser det bør satses på for å forebygge, fremme og opprettholde og helsen blant ansatte.

Formål og problemstilling

Formålet med oppgaven vil være å undersøke sammenhenger mellom Sense of Coherence, ulike arbeidsmiljøfaktorer og helseutfall. Studien vil ta sikte på å undersøke om det er forskjeller i Sense of Coherence, arbeidsmiljøfaktorer og helseutfall blant ansatte som står i full jobb og de som er sykmeldte. Foreløpig problemstilling i oppgaven er «Betydningen av Sense of Coherence, arbeidsmiljøfaktorer på helseutfall blant ansatte i en rehabiliteringsfase».

Metode

Studien vil benytte en kvantitativ metode med tverrsnittdesign. Grunnlaget for datamaterialet er Friskgården sitt spørreskjema. Utvalget består av deltakere ved Friskgården som er i en rehabiliteringsfase og har definert arbeidstilknytning. Statistiske analyser som blant annet korrelasjon og regresjon vil bli benyttet.

LITTERATURLISTE

Albertsen, K., et.al. (2001) The Danish psychosocial work environment and symptoms of stress: the main, mediating and moderating role of sense of coherence. Work & Stress Jul2001, Vol. 15 Issue 3, p241 13p. [online] http://web.a.ebscohost.com/plink?key=10.83.8.66_8000_236853557&site=ehost&scope=site&db=s3h&AN=5425114&msid=-422565805(27.09.2017)

Airila, A. et.al. (2014) Are job and personal resources associated with work ability 10 years later? The mediating role of work engagement Work & Stress 28 (1), 87 – 105 [online] http://web.b.ebscohost.com/ehost/detail/detail?vid=0&sid=9d039b6f-ed9c-420e-9bff-615e65e82265%40sessionmgr103&bdata=JnNpdGU9ZWhvc3QtbGl2ZQ%3d%3d#AN=94615418&db=s3h(25.10.2017)

Eriksson, M., & Lindström, B. (2006) Antonovsky`s sense of coherene scale and the relation with health: a systematic review Journal of Epidemiology & Common Health, 60 (5), 376 – 382)[online]https://search.proquest.com/docview/1779254419?accountid=12870 (14.07.2017)

Falkdal, A., et.al. (2006) Experiences within the process of sick leave Scandinavian Journal of Occupational Therapy, 13(3), 170-182 [online] http://web.a.ebscohost.com/ehost/detail/detail?vid=0&sid=89bd08e3-e624-4bf5-add5-2227a1eda6d0%40sessionmgr4006&bdata=JnNpdGU9ZWhvc3QtbGl2ZQ%3d%3d#AN=106270907&db=ccm(27.09.2017)

Forskningrådet (2012) Arbeidslivsforskning [online] https://www.forskningsradet.no/csstorage/vedlegg/arbeidsliv.pdf (25.10.2017)

Kinman, G. (2008) Work stressors, health and sense of coherence in UK academic emplyees Educational Psychology, 28(7), 823-835 [online] http://dx.doi.org/10.1080/01443410802366298 (27.09.2017)

Nilsson, P., et.al. (2012) Workplace health resources based on sense of coherence theory International Journal of Workplace Health Management, Vol. 5, Iss. 3,  (2012): 156-167  [online] https://search.proquest.com/docview/1095775586?accountid=12870 (23.10.2017)

OECD. (2012). Sick on the Job? Myths and realities about Mental Health and Work, Mental Health and Work, OECD Publishing [online]  http://dx.doi.org/10.1787/9789264124523-en (30.10.2017)

Tynes, T. et.al. (2008) Arbeidsmiljø  og helse – slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI – hovedrapport [online]  https://stami.no/publikasjon/arbeidsmiljo-og-helse-slik-norske-yrkesaktive-opplever-det/(30.10.2017

Andre pågående prosjekter:

Arbeidsinkludering 2016-2018

Mor Norge trenger tilgang på all tilgjengelig arbeidskraft for å opprettholde verdens beste velferd. Etter 15 år med IA-avtale står 600.000 nordmenn fortsatt utenfor arbeidslivet. Dersom 1/3 av de sykmeldte kom i 50 % arbeid, vil BNP øke med NOK 1500 mrd. Friskgården har, i samarbeid med NTNU – Senter for helsefremmende forskning, utviklet FoU-prosjektet Arbeid som velferdsgode no 1. Prosjektet er 3-årig og målsettingen er å utvikle et måleverktøy for arbeidsinkludering og jobbmatch samt metodikk m kunnskapsgrunnlag for å utvikle verktøy for arbeidsinkludering og jobbmatch.

Tre ulike program som skal prøves ut

  1. Friskgården skal teste ut et konsept på lederstøtte for arbeidsinkludering
  2. BI har en doktorgradsstipendiat som tester ut et konsept på «Growth mindset» blant ledere og medarbeidere
  3. Friskgården skal teste ut et konsept på opplæring av arbeidsmiljøet på inkludering

Alle bedrifter som deltar inviteres som gjester til Friskgårdskonferansen 29. november 2017 – der prosjektet og bedriftene vil bli presentert

Prosjektleder: Bodil Myhr, Friskgården

Styringsgruppe: Tonje Bergin – Svein Myhr – Ellen Bergin – Aud Ramberg

Målgruppe: 25 bedrifter i Trøndelag i testpanelet

Målsetting:

Deltakerbedriftene skal ha en dokumentert effekt ihht egne mål i løpet av prosjektperioden med måleparametre som livsmestring, lederstøtte, jobbmatch, langtidsfrisk og arbeidsmiljø.

Ledelse: Friskgårdens bedriftsveileder i samarbeid med daglig leder

Tiltak 2017:

Trinn 1  Gjennomføre kartlegging og utvikle fagrapport arbeidshelse

Trinn 2  Utvikle og forankre handlingsplan arbeidshelse

Trinn 3  Gjennomføre skreddersydd intervensjon

Trinn 4  Evaluering / dokumentasjon av endring og effekt

Deltakeravgift :

Kr 10.000 for restauranter m inntil 15 medarbeidere

Kr 20.000 for restauranter med 16 – 30 medarbeidere

Kr 30.000 for restauranter med mer enn 30 ansatt

Påmelding: Bodil Myhr   Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.  tlf 93260002

Helsefremmende team 2016-2018

Hva kjennetegner team som får helt vanlige mennesker til å utvikle helt uvanlige resultater, sammen? Friskgården har, i samarbeid med NTNU – Institutt for organisasjonspsykologi, utviklet FoU-prosjektet Helsefremmende team. Prosjektet har et 3-årig varighet der målsettingen er å utvikle et måleverktøy for teamfunksjon og tilhørende metodikk m kunnskapsgrunnlag for å utvikle effektiv samhandling og samtidig ha en helsefremmende effekt på teammedlemmene.

Tre ulike program som skal prøves ut

  1. Friskgården skal teste ut et konsept på lederstøtte for helsefremmende arbeidsmiljø
  2. BI har en doktorgradsstipendiat som tester ut et konsept på «Growth mindset» blant ledere og medarbeidere
  3. Friskgården skal teste ut et konsept på medarbeideropplæring for lønnsomt nærvær

Alle bedrifter som deltar inviteres som gjester til Friskgårdskonferansen 29. november 2017 – der prosjektet og bedriftene vil bli presentert

Prosjektleder: Aud Ramberg, Friskgården

Styringsgruppe: Tonje Bergin – Svein Myhr – Ellen Bergin – Aud Ramberg

Målgruppe: 25 bedrifter i Trøndelag i testpanelet

Målsetting:

Deltakerbedriftene skal ha en dokumentert effekt ihht egne mål i løpet av prosjektperioden med måleparametre som lønnsomhet, arbeidsmiljø, sosial kapital, psykologisk kapital og jobbengasjement

Leveranse: Friskgårdens bedriftsveileder i samarbeid med daglig leder

Tiltak 2017:

Trinn 1  Gjennomføre kartlegging og utvikle fagrapport

Trinn 2  Utvikle og forankre handlingsplan arbeidshelse

Trinn 3  Gjennomføre skreddersydd intervensjon

Trinn 4  Evaluering / dokumentasjon av endring og effekt

Deltakeravgift :

Kr 10.000 for virksomheter med inntil 15 medarbeidere

Kr 20.000 for virksomheter med 16 – 30 medarbeidere

Kr 30.000 for virksomheter med mer enn 30 ansatte

Påmelding: Aud Ramberg nås på e-post   Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.  eller tlf 98246062

Robuste restauranter 2016-2018

Friskgården har, i samarbeid med Helsedesign Bedriftshelsetjeneste og BI Handelshøyskolen, utviklet FoU-prosjektet Robuste restauranter. Prosjektet har et 3-årig varighet der målsettingen er å utvikle en skreddersydd og moderne bedriftshelsetjeneste for restaurantbransjen og dokumentere nytteverdien og brukertilfredsheten på de tre programområdene i prosjektet. Friskgården trenger 12 restauranter i testpanelet.

Tre ulike program som skal prøves ut

  1. Friskgården skal teste ut et konsept på lederstøtte for helsefremmende arbeidsmiljø og lønnsomt nærvær
  2. BI skal ha en doktorgradsstipendiat som skal teste ut et konsept på «Growth mindset» blant ledere og medarbeidere
  3. HelseDesign skal teste ut et konsept på lederstøtte, risikoanalyse og avvikshåndtering

Alle bedrifter som deltar inviteres som gjester til Friskgårdskonferansen 29, november 2017 – der prosjektet og bedriftene vil bli presentert

Prosjektleder: Camilla Coward, Friskgården

Styringsgruppe: Tonje Bergin – Svein Myhr – Aud Ramberg – Ellen Bergin

Målgruppe:12-16 restauranter i Trøndelag i testpanelet

Målsetting:

Deltakerbedriftene skal ha en dokumentert effekt ihht egne mål i løpet av prosjektperioden med måleprametre som lønnsomhet, arbeidsmiljø, sykefravær og jobbengasjement

Leveranse: Friskgårdens bedriftsveileder i samarbeid med daglig leder

Tiltak 2017:

Trinn 1  Gjennomføre kartlegging og utvikle f agrapportarbeidshelse

Trinn 2  Utvikle og forankre handlingsplan arbeidshelse

Trinn 3  Gjennomføre skreddersydd intervensjon

Trinn 4  Evaluering / dokumentasjon av endring og effekt

Deltakeravgift :

Kr 10.000 for restauranter m inntil 15 medarbeidere

Kr 20.000 for restauranter med 16 – 30 medarbeidere

Kr 30.000 for restauranter med mer enn 30 ansatte

Helsefremmende sykehjem 2018

Friskgården har, i samarbeid med NTNU og BI Handelshøyskolen, utviklet FoU-prosjektet Helsefremmende sykehjem 2018. Prosjektet har et 3-årig varighet der målsettingen er å utvikle et lederkonsept for helsefremmende sykehjem med arbeidsmiljø, langtidsfriske medarbeidere og lønnsomt nærvær som innsatsfaktorer. Friskgården trenger 12-16 sykehjem/avdelinger i testpanelet.

Tre ulike program som skal prøves ut

  1. Friskgården skal teste ut et konsept på lederstøtte for helsefremmende arbeidsmiljø
  2. BI har en doktorgradsstipendiat som tester ut et konsept på «Growth mindset» blant ledere og medarbeidere
  3. Friskgården skal teste ut et konsept på medarbeideropplæring og arbeidsmiljøutvikling lønnsomt nærvær

Alle bedrifter som deltar inviteres som gjester til Friskgårdskonferansen 28. november 2018 – der prosjektet og bedriftene vil bli presentert.

Prosjektleder: Ellen Bergin, Friskgården
Styringsgruppe: Tonje Bergin – Svein Myhr – Aud Ramberg – Ellen Bergin
Målgruppe: Sykehjem i Trøndelag

Målsetting:
Deltakerbedriftene skal ha en dokumentert effekt ihht egne mål i løpet av prosjektperioden med måleparametre som lønnsomhet, arbeidsmiljø, sykefravær og jobbengasjement

Ledelse: Friskgårdens bedriftsveileder i samarbeid med daglig leder

Tiltak 2017:
Trinn 1 Gjennomføre kartlegging og utvikle fagrapport arbeidshelse
Trinn 2  Utvikle og forankre handlingsplan arbeidshelse
Trinn 3  Gjennomføre skreddersydd intervensjon ihht handlingsplan
Trinn 4  Evaluering / dokumentasjon av endring og effekt

Deltakeravgift : Kr 10.000 for sykehjem med inntil 15 medarbeidere, Kr 20.000 for sykehjem med 16 – 30 medarbeidere, Kr 30.000 for sykehjem med mer enn 30 ansatte.

Påmelding: Ellen Bergin nås på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.  eller mobil 92418621