Gjennomførte doktorgradsprosjekter

Doktorgradsprosjekt - 2018 NTNU

- Arnhild Myhr

Indivd- og miljøbetingende ressurser som determinanter for integrering i arbeidsliv blant unge voksne

Non-completion of upper secondary education and disability pensions in young adulthood: The matter of individual and contextual characteristics.

Avhandlingen retter søkelyset mot betydningen av individuelle sosiodemografiske faktorer og familie- og bostedskontekstuelle forhold for gjennomføring av videregående skole og risikoen for uførepensjon i ung voksen alder.

Funnene i avhandlingen presenteres i tre ulike studier, samt et supplement. De to første studiene (I og II), og supplement, bygger på et 30% randomisert og nasjonalt representativt utvalg av Norges befolkning i alderen 21-40 år i 2010 (N=395,514). Datamaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrås populasjonsregistre. Den tredje studien (studie III) tok utgangspunkt i en gruppe unge voksne (N=928) i alderen 18-40 år som deltok på arbeidsrettet rehabilitering i perioden 2003-2009. Alle studiene som inngår i avhandlingen har en kvantitativ tilnærming og benytter, i tillegg til konvensjonelle logistiske regresjonsanalyser, flernivå-modeller med forklaringsfaktorer på individ, familie- og bostedsnivå.

I samsvar med tidligere studier viser resultatene fra doktorgradsarbeidet en markant økning i risiko for å motta tidlig uførepensjon blant ungdommene som ikke fullfører videregående skole. Det ble estimert at 83% av den norske befolkningen som mottar uførepensjon før fylte 40 år ikke har fullført videregående utdanning. Funnene avdekker flere familierelaterte faktorer og forhold i lokalsamfunnet som assosieres med både frafall fra videregående skole og mottak av uførepensjon i ung voksen alder. Studiene vektlegger spesielt betydningen av foreldrenes utdanningsnivå, foreldrenes arbeidsuførhet og familiestruktur gjennom oppveksten. Det er store geografiske forskjeller i Norge på både skolefrafall og tidlig uførhet. Sosioøkonomiske forhold i hver enkelt kommune påvirker sammenhengen mellom skolefrafall og risiko for tidlig uføre. De kontekstuelle forholdene (knyttet til familiesituasjon og geografisk bosted) slår ulikt ut mellom ungdom som fullfører og ungdom som ikke fullfører videregående utdanning. For unge voksne uten fullført videregående utdanning, øker risikoen for tidlig arbeidsuførhet i takt med økt sosioøkonomisk status i deres bostedskommune. Funnene i avhandlingen støtter opp under behovet for forebyggende tiltak rettet mot familier og oppvekstmiljø i arbeidet med å forhindre skolefrafall og tidlig arbeidsuførhet. Det trengs mer forskning rettet mot det komplekse samspillet mellom unge mennesker, deres familier og lokalsamfunnet. Denne kunnskapen vil ha stor nytteverdi for framtidig folkehelsearbeid.

Doktorgradsprosjekt - 2014 NTNU

- Lisbeth Kvam

Participation in major life areas among men and women in vocational rehabilitation.

Participation in major life areas among men and women in vocational rehabilitation.

Summary

Kroniske muskel- og skjelett plager er en av hovedårsakene til at folk faller ut av arbeidslivet og de individuelle og samfunnsmessige konsekvensene er store. Arbeidsrettet rehabilitering er ment å øke mulighetene for å komme tilbake til arbeid. Det har vist seg vanskelig å forklare at menn kommer tilbake til jobb oftere enn kvinner etter arbeidsrettet rehabilitering. Avhandlingen har som mål å få ny kunnskap om deltakelse på viktige livsområder for å øke forståelse av mekanismer som påvirker rehabiliteringsprosessen og utfallet av rehabiliteringen for menn og kvinner.

Det teoretiske utgangspunktet for avhandlingen er en biopsykososial forståelse av funksjon og sosialt kjønn. Dette innebærer å se deltakelse og sosialt kjønn som influert av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer og hvordan disse virker sammen i ulike kontekster og over tid.

Funn fra studie 1 viser at deltakelse kan forstås som målorientert. Tre ulike deltakelsesmønstre framkom; feminin deltakelse, der deltakelse handlet om tilpasning og om å prioritere familien; maskulin deltakelse, der deltakelse opplevdes som uendret over tid og handlet om å opprettholde posisjon i familien og samfunnet, kjønnsnøytral deltakelse, der deltakelse og endring i deltakelse opplevdes som verdi drevet, og re-orientering i måte å leve på var viktig. Fem diskurser av deltakelse i arbeid ble identifisert i studie 2; familiediskursen, den sosiale diskursen, personlighetsdiskursen, den medisinske diskursen og arbeidsplassdiskursen. Diskursene knyttet til personlighet og medisinske forhold hadde størst betydning for mennene, mens kvinnene vektla diskursene knyttet til familie og sosiale forhold mest. Arbeidsplass diskursen var likt vektlagt av begge kjønn. Innenfor alle diskursene fantes ulike kjønnete forklaringer.

Studie 3 viste at kvinnene rangerte deltakelse i familien som viktigere enn menn før sykemelding og ved T1, men denne forskjellen forsvant ved T2. Ved T1 var familieomsorg en barriere for å komme tilbake til arbeid for de kvinnene som bodde sammen med egne barn og anså deltakelse i familie som viktig. Høy rangert viktighet av deltakelse i arbeid og høyere alder reduserte sannsynligheten for at familieomsorg var en barriere blant kvinnene ved T2. Høy rangert viktighet av deltakelse i fritidsaktiviteter reduserte sannsynligheten for at menn så familieomsorg som en barriere ved T1. Det samme var tilfelle ved T2, mens å bo med egne barn økte sannsynligheten for at familieomsorg var en barriere på dette tidspunktet.

Studie 4 viste at høy viktighet av å delta i arbeid ved T1 og T2 positivt påvirket å komme tilbake til arbeid, og her er det ingen endring over tid. Høy viktighet av å delta i fritidsaktiviteter økte sannsynligheten for å motta langtidsytelser vs. full jobb ved T3. I denne studien var det kun menn som kom tilbake til full jobb, mens det ikke var kjønnsforskjeller når deltidsstilling var utfallet. Å ha barn påvirket å komme tilbake til deltidsjobb positivt, mens høy viktighet av deltakelse i familien var assosiert med større sannsynlighet for langtidsytelser vs. deltidsjobb ved T3. Alder og egenvurdert helse påvirket ikke utfallet av rehabiliteringen.

Avhandlingen har bidratt med ny kunnskap om deltakelse som målorientert. Å forstå målorientert deltakelse kan avdekke mekanismer som påvirker menn og kvinner ulikt i arbeidsrettet rehabilitering. Gjennom ulike metodiske tilnærminger belyses hvordan mekanismene kan virke sammen eller være motstridende. En øket forståelse for de underliggende faktorene som påvirker den enkeltes mål om deltakelse kan lette samarbeidet mellom deltaker og tjenesteyter. Kunnskapen kan også være nyttig ved utvikling av personsentrerte rehabiliteringsintervensjoner.

Doktorgrad - 2008 NTNU/HIST

- Monica Lillefjell

Funksjon og arbeidsevne etter multidisiplinær rehabilitering hos personer med kronisk smerte i muskel og skjelett systemet.

Sammendrag
Kronisk smerte i muskel-og skjelett systemet er en av hovedårsakene til uførtrygding i Norge, med store konsekvenser for individet så vel som for helsesystemet. Til tross for betydelig innsats med tanke på å kunne forklare dette komplekse fenomenet og for å utvikle intervenjonsstrategier, ser andelen av personer som ikke kommeerr tilbake til arbeid på grunn av kroniske plager i muskel og skjelett systemet ut til å øke.

En oppfølgingsstudie ble gjennomført i tilknytning til et 57 ukers multidisiplinært rehabiliteringsprogram med tanke på å undersøke individuelle og omgivelsemessige faktorers betydning for smerte, funksjon og arbeidsevne, samt å undersøke individuelle og omgivelsesmessige faktorers betydning for resultatet av rehabiliteringen hos personer (20-67 år) med kronisk smerte i muskel- og skjelett systemet. Det ble i tillegg benyttet data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) med tanke på å kunne sammenligne utvalget med kroniske smerter i muskel- og skjelett system med den generelle populasjonen fra samme geografiske område.

Empiriske funn, presentert med fire paper, viser økt funksjon på en rekke variabler i løpet av rehabiliteringsperioden. I tillegg til signifikant økt funksjon i løpet av rehabiliteringsperioden (57 uker) sees en fortsatt økning i funksjon et år etter endt rehabilitering. Høy smerteintensitet, en opplevelse av smerten som plagsom, og lav psykisk kapasitet ved oppstart av rehabiliteringen, samt lav fysisk kapasitet og høyt angst- og depresjonsnivå ved endt rehabilitering var de viktigste prognostiske faktorene for varians i funksjon (COOP/WONCA) over de fire måletidspunktene (Paper I). Det ble ikke funnet noen signifikante kjønnsforskjeller når det gjelder smerte og funksjon i utvalget. Det ble imidlertid funnet kjønnsforskjeller når det gjelder sosiodemografiske, sosioøkonomiske, og psykososiale faktorers betydning for resultatet av rehabilitering målt i smerteintensitet, smerteopplevelse og funksjon (Paper II). Sense of Coherence (SOC) økte signifikant i løpet av rehabiliteringsperioden. Videre ble det funnet en sterk korrelasjon mellom SOC, angst og depresjon. Det ble imidlertid ikke funnet noen sammenheng mellom SOC og arbeidsdeltakelse (Paper III). Arbeidsevnen hos utvalget økte i løpet av rehabiliteringsperioden. Alder, søvnproblematikk, kognitiv funksjon, generell helse, smerteopplevelse og angst var de sterkeste prediktorene for om man kom tilbake til arbeid eller ikke (Paper IV)

De empiriske funnene i disse studiene framhever kompleksiteten i fenomenet, samt betydningen av en multidisiplinær rehabiliteringstilnærming med fokus på sosiodemografiske forhold, emosjonelle problemer, kognitiv funksjon, fysisk kapasitet, søvnproblematikk og generell helse. Dette med tanke på å øke funksjons-og arbeidsevnen hos målgruppen med kroniske smerter i muskel-og skjelett system